Bahamas historie er registrert tilbake til 1492. Det året oppdageren Christopher Columbus gikk i land i «den nye verden» på en øy han kalte San Salvador. Columbus, og de oppdagelsesreisende som fulgte i hans kjølvann, var på utkikk etter gull. og rikdom. Til tross for at mange forsøkte, var det aldri noen som fant hverken gull eller rikdom på noen av Bahamas øyer. I 1648, seks år etter ar Columbus oppdaget øyene, kom de første europeiske immigrantene til øygruppen.

Skipsplyndring ble raskt et levebrød for byens innbyggere. Hvis det ikke var dårlig vær, ble gjerne lys satt ut for å lokke skip til å gå på grunn.

På grunn av Bahamas strategiske beliggenhet nær handelsruter og dens mange øyer ble Nassau snart en populær havn for pirater, og det britiske styre ble snart utfordret av den selvutnevnte «Privateers Republic». I 1713 hadde Bahamas blitt et piratparadis for piratene Thomas Barrow og Benjamin Hornigold. De utropte Nassau til en piratrepublikk, og etablerte seg selv som «guvernører».

I 1718 forsøkte britene å gjenvinne kontrollen over øyene og utnevnte kaptein Woodes Rogers som kongelig guvernør. Han klarte seg med suksess på piratene, reformerte siviladministrasjonen og gjenopprettet handelen. Rogers ryddet opp Nassau og gjenoppbygde fortet ved å bruke sin egen rikdom til å prøve å overvinne problemer. Britene strammet sitt grep, og i 1720 hadde piratene blitt drept eller drevet ut. I 1720 gjorde spanjolene et mislykket forsøk på å erobre Nassau. Britene klarte å bringe øyene under kontroll ved å henge mange av piratene, og Bahamas ble en britisk koloni i 1728.

I 1776 resulterte slaget ved Nassau i en kort okkupasjon av de amerikanske marinesoldatene under den amerikanske uavhengighetskrigen, etter et angrep på Fort Montagu. I 1782 erobret Spania Nassau for siste gang da Don Juan de Cagigal, angrep New Providence med 5000 menn. Andrew Deveaux, en amerikansk lojalist kom for å gjenvinne Nassau med 220 menn og 150 musketer og møtte en styrke på 600 trente soldater. Deveaux tvang spanjolene til å overgi den 17. april 1783, uten at et eneste skudd ble avfyrt. Lord Dunmore styrte kolonien fra 1787 til 1796. Han overvåket byggingen av Fort Charlotte i Nassau.

Nassaus moderne vekst begynte på slutten av det attende århundre, med tilstrømningen av tusenvis av amerikanske lojalister og deres slaver til Bahamas etter den amerikanske revolusjonen.

Etter hvert som befolkningen i Nassau vokste, gjorde det også de befolkede områder. I dag dominerer byen hele øya.

Cruisehavnen i Nassau, bahamas

De ytre forstedene eksisterte til like etter andre verdenskrig. Det meste av New Providence var ubrukt inntil lojalister bosatte seg her etter den amerikanske revolusjonen, der de etablerte flere plantasjer og importerte slaver som arbeidskraft.

Etter at briterne avskaffet den internasjonale slavehandelen i 1807, vare det tusenvis av frie afrikanere som bosatte seg i New Providence (i Adelaide Village og Gambier Village), sammen med andre øyer som Grand Bahama, Exuma, Abaco og Inagua . Slaver frigjort fra amerikanske skip fikk lov til å bosette seg her også. Den største konsentrasjonen av afrikanere bodde opprinnelig i «Over-the-Hill» forstedene til Grants Town og Bain Town sør for byen Nassau, mens de fleste innbyggerne av europeisk avstamming bodde på øyas nordlige deler.

Frederick Street